fbpx

Category Archives: Nyheter


ENØK med trykkluft

Hvordan kan man optimalisere trykkluftanlegget for mest mulig energiøkonomisk drift? Det får du vite i vår siste av fire fagartikler om trykkluft.   

Det er en vanlig oppfatning at produksjon av trykkluft er svært ressurskrevende. Vår oppfatning er imidlertid at ved å nyttiggjøre seg den energien som fortsatt er til stede etter at luften er komprimert, samt å sørge for riktig trykk med riktig kvalitet, er dette en renslig og lett anvendbar ressurs som det i praksis er umulig å komme utenom.

Men, med stadig økende strømpriser på grunn av svingninger i kraftproduksjonen, burde tusener av trykkluft- og vakuumanlegg gjennomgås og forbedres med tanke på energiøkonomisering (ENØK).

De fleste seriøse leverandører av trykkluftutstyr har god kompetanse på de forskjellige mulighetene som finnes, og vil veldig raskt kunne fortelle deg som bruker hvilket potensial – og spesielt sparepotensial – din bedrift måtte ha. Dette er en vinn/vinn-situasjon både for bruker og leverandør, og ikke minst for samfunnet generelt. Fellesnevneren er ENØK.

Ved trykkluftproduksjon benyttes bare cirka 10 prosent av tilført energi som trykkluft. Resten er varme. Det betyr at hvis du har en kompressor på 75 kW som går 100 prosent belastet 8000 timer per år, vil energiforbruket være 600.000 kWh.

Men fortvil ikke. Det er gjort beregninger som viser at de fleste bedrifter har et sparepotensial på 30 prosent av tilført effekt. Hvis også varmeoverskuddet fra trykkluftanlegget kan benyttes, er det muligheter for betydelige besparelser.

Besparelsene gjelder ikke bare din bedrift. Beregninger som er gjort, viser at vi bare i Norge kunne ha redusert forbruket tilsvarende 1,5 Alta-kraftverk, eller tilsvarende 60.000 til 70.000 norske husstander, ved å optimalisere alle trykkluftanlegg for energiøkonomisk drift.

Hvordan redusere energikostnadene

De viktigste faktorene for å redusere energiforbruket er:

  • Energigjenvinning
  • Lekkasjetetting
  • Unngå trykkfall
  • Riktig arbeidstrykk
  • Driftsform
  • Temperatur
  • Samkjøring
  • Trykkluftkvalitet
  • Virkningsgrad
  • Frekvensstyring

Ved å foreta en vurdering av ditt trykkluftanlegg med tanke på disse forholdene, kan det garantert settes inn tiltak som reduserer energikostnadene betraktelig. Vi har også erfart at de investeringer som eventuelt behøves for forbedringer ofte er minimale, og vi har eksempler på inntjeningstid fra to til fire måneder.

Nedenfor går vi litt nærmere inn på noen av faktorene for ENØK i trykkluftanlegg.

Energigjenvinning

Energigjenvinning vil normalt ha det største sparepotensialet. De fleste skruekompressorer er forberedt for varmegjenvinning, enten ved at den varme luften benyttes direkte til oppvarming eller ved at den kobles til en varmeveksler for varmt vann, hvor varmt vann benyttes i prosessen eller at det benyttes for oppvarming på denne måten.

Ved full gjenvinningsutnyttelse kan vi ta tilbake cirka 90 prosent av tilført effekt. Investeringsanalyser viser at tilbakebetalingstiden normalt er svært kort, og vi snakker om betydelige besparelser.

Lekkasjer

Trykkluftlekkasjer er normalt ikke «farlige» slik som for eksempel jordfeil/kortslutninger i elektriske systemer, eller forurensende som for oljelekkasjer i hydraulikksystemer. Men luftlekkasjer er generelt en utfordring i trykkluftsystemer. De som har vært i et produksjonslokale har sikkert hørt susing fra ventiler, koblinger, regulatorer, verktøy osv. Selv små lekkasjer fører til stort energiforbruk.

Som regel er lekkasjesøking en relativt enkel men tidkrevende oppgave.

Hvis det ikke er støy i lokalet, kan man lytte, benytte såpevann eller lekkasjesøker. Hvis det ikke er kontinuerlig drift, kan man også beregne lekkasjeomfanget ved å stenge en av kompressorene og registrere hvor lang tid det tar før trykket i anlegget synker.

Vi har mange eksempler på store reelle besparelser ved lekkasjesøking. En av våre kunder reduserte energiforbruket til kompressorene med 40 kWh (tilsvarende 10 prosent). Med kontinuerlig drift på 8700 timer per år og kr 0,30 per kWt, utgjorde dette en årlig besparelse på kr 104.400. Arbeidet ble utført i løpet av noen få uker, men som følge av dette resultatet er lekkasjesøking blitt en del av de daglige vedlikeholdsrutinene.

Trykk og trykkfall i rørnettet

Riktig arbeidstrykk for kompressorsanlegget har stor betydning for energiforbruket. Leverandører av maskiner og produksjonsutstyr stiller ofte krav til hvilke arbeidstrykk det skal opereres med. Det er imidlertid svært vanlig at det opereres med en sikkerhetsmargin. I tillegg er noen av den oppfatning at jo høyere trykk, jo raskere går arbeidet.

Resultatet er ofte at slitasjen på verktøy og produksjonsutstyr blir større enn det burde være. Det bør tilstrebes et så lavt trykk som mulig når vi vet at 1 bar trykkøkning vil tilsvare et økt effektbehov på omtrent 7 prosent. Det er også svært viktig at filter og rørnett er dimensjonert for den kapasiteten som er nødvendig. Ikke sjelden måler vi et trykkfall i rørnettet på 1-2 bar.

Eksempel:

  • En kompressor på 75 kW, driftstid 8000 timer per år, strømpris kr 0,50/kWh, kompressorutnyttelse 100 prosent, trykkfall 1,5 bar.
  • 75 kW * 10,5 % (1,5 bar trykkfall)* 8000 * 0,50 = kr 31.500.

Hvis trykkfallet skyldes et tett filter, vil bytte av filterelement være tjent inn på en måneds tid. Det finnes nå trykkfallsindikatorer for filter som vil beregne når det er energiøkonomisk riktig å bytte filterelement. Ved installasjon av nye kompressoranlegg, bør man være nøye med beregningen av rørdimensjonene for å unngå trykkfall.

Kompressorens driftsform og samkjøring

Ved større kompressoranlegg er det svært viktig at man finner den best mulige samkjøringsløsningen. Luftforbruket er sjelden konstant, og det er derfor svært viktig å velge kompressor eller kompressorer med tanke på energiøkonomisk drift. De fleste kompressorer vil ha et effektbehov på 25-85 prosent selv når det ikke er behov for at de skal produsere trykkluft eller når de går avlastet.

Ettersom trykkluftforbruket sjelden er konstant, kan en god løsning være å installere en kompressorstasjon med kompressorer i forskjellige størrelse, og med god samkjøring av disse slik at den riktige kompressoren, fra et forbruksperspektiv, velges automatisk.

Det kan også være fornuftig å velge en kompressor som har mulighet til å velge mellom av- og pålast med automatisk stopp og modulerende drift. Vi har sett eksempler på innsparing av mer enn 30 prosent av energikostnadene bare ved å gå over til en annen driftsform.

Frekvensstyrte kompressorer

De siste årene har frekvensomformere blitt mindre i byggemål, sikrere i drift, mer effektive og ikke minst mye billigere. For de fleste installasjoner betyr dette at merinvesteringskostnaden for en frekvensstyrt maskin vil være tilbakebetalt i løpet av 3-6 måneders drift i form av energibesparelser.

Energikostnader står for opptil 80 prosent av dine utgifter til trykkluft. Ved å bruke en frekvensstyrt kompressor, kan du i de fleste tilfeller spare mer enn 40 prosent av disse utgiftene.

Frekvensstyrte kompressorer er utstyrt med en frekvenskontrollert motor. Dette setter kompressoren i stand til å justere produksjonen av trykkluft presist etter behov, noe som gir en energibesparelse på 30-40 prosent.

Konstant trykk i luftanlegget minimerer kraftforbruket og reduserer slitasjen på kompressoren. Mykstartfunksjonen øker levetiden på slitedeler som for eksempel belter og koplinger, og fører til lavere belastning og mindre bevegelse i alle deler. Samlet sett reduserer dette bruken av reservedeler med 20-25 prosent.

I tillegg reduserer en frekvensstyrt kompressor slitasjen på mekanisk utstyr som for eksempel ventiler og trykkluftverktøy, og reduserer kravet til størrelsen på kabler/ledninger og sikringer, noe som minsker den elektriske belastningen på systemet ditt.

Frekvensstyrte maskiner er helt klart fremtidens utstyr.

Leverandørens bidrag

Hva kan så leverandøren bidra med? Vi i Nessco kan foreta analyser av ditt trykkluftanlegg og utarbeide en statusrapport. Dette kan være utgangspunktet for å få tall på bordet slik at nødvendige investeringsanalyser kan utføres.

En analyse kan for eksempel utføres på som følger: Logging av trykkluftforbruk, måling av trykkfall, kontroll av driftsform, måling av trykkluftkvaliteten, lekkasjesøking, osv.

Ta gjerne kontakt med Nessco eller et firma som har måleutstyr og verktøy for å analysere og utføre de nødvendige beregninger for dine ENØK-tiltak, og du er godt i gang med de første skrittene til reduserte energikostnader. Kanskje du får litt bedre samvittighet også?

 

Les også:

Del 1: Litt om alt du trenger å vite om trykkluft

Del 2: Ulike kompressortyper og deres fordeler og ulemper

Del 3: Luftkvalitet og etterbehandling av luft

 

Les om oss i katalogen til Nor-fishing digital – trykkluft til akvanæringen

Følg denne linken og finn oss i Nor-shipping digital: les nå

 

Luftkvalitet og etterbehandling av luft

Hvor viktig er luftkvalitet og etterbehandling av luft fra kompressorer? I vår tredje av fire fagartikler får du vite mer om dette.  

Luften vi omgir oss med, er ikke tørr, ren luft. Vanlig storbyluft inneholder mer enn 140 millioner støvpartikler per m³. Det betyr at ved komprimering til 7 bar g, vil den komprimerte luften inneholde mer enn 850 millioner støvpartikler selv etter at luften har passert kompressorens luftfilter. I tillegg vil luften inneholde fuktighet, gasser som svoveldioksid, hydrokarboner, oljeaerosoler og forurensninger fra selve trykkluftsystemet.

Det spiller ingen rolle om man velger oljesmurt, vannsmurt eller oljefri kompressor. Luften vi bruker til komprimering er den samme uansett, men det er svært viktig å velge det riktige utstyret for etterbehandling for å få ønsket trykkluftkvalitet.

Olje og partikler

Forurensning i trykkluften fra olje, vann og partikler vil føre til slitasje på bevegelige deler og metalloverflater. Vann gir frostskader, mens korrosjon og fuktighet stimulerer bakterieveksten i systemet. Olje legger seg som et isolerende belegg og reduserer virkningen i kjøletørkere og adsorpsjonstørkere. Dette kan også ha helsemessige konsekvenser. Partikler fører til tette ventiler, trykkfall og i verste fall driftsstans.

Krav til trykkluftkvalitet kan bety myndighetenes lover og forskrifter, kundenes krav til produsenten, bransjens retningslinjer eller bedriftens egne sikkerhetskrav med hensyn til produksjon, helse, miljø og sikkerhet.

De forskjellige forurensningskildene krever ulik behandlingsmetode for at ønsket trykkluftkvalitet kan oppnås. Det er svært viktig for de driftsmessige kostnadene at det velges riktig utstyr.

Partikler fjernes ved hjelp av forskjellige typer filter med ulik finhetsgrad. Vann i trykkluft kan fjernes i dråpeform ved filtrering, men for å være sikret en god nok trykkluftkvalitet, må luften enten kjøles ned før vannet separeres ved hjelp av en kjøletørke eller ved hjelp av en adsorbsjonstørker (vannet fjernes ved adsorbsjon). Olje fjernes i dråpeform ved hjelp av filter. For å oppnå pusteluftkvalitet må også damp og lukt fjernes. Dette gjøres vanligvis ved hjelp av et karbonfilter.

Filtrering

Det er viktig å være bevisst når man bestemmer seg for hvilken trykkluftkvalitet som skal produseres. For god kvalitet betyr gjerne større utgifter til tørking og filtrering, samtidig som trykkfallet kan bli større. For dårlig trykkluftkvalitet vil føre til større vedlikeholdskostnader på verktøy og produksjonsutstyr og i verste fall produksjonsstans. Dårlig trykkluftkvalitet kan også ha helse- og miljømessige konsekvenser.

Fuktig luft

Luften inneholder som kjent fuktighet, og ved komprimering av luften vil hver m³ inneholde så mye fuktighet at luften er mettet. For å forhindre at fuktigheten eller kondensat slipper ut på nettet i dråpeform, må dette derfor skilles ut.

Med trykkduggpunkt forstår vi den temperatur og det trykk hvor vanndampen går over til væskeform og skilles ut som kondens. Det er likevel ikke alltid godt nok at det ikke kommer vann i dråpeform i rørnettet. Det stilles ofte krav til hvilket restvanninnhold som tillates. Dette er også avgjørende for hvilken tørkemetode og dermed hvilken type tørker som skal benyttes.

Tørking og tørkemetoder

Det er flere måter å tørke luften på, avhengig av hvilken klasse eller kvalitet som skal oppnås. Det er selvfølgelig mulig å kombinere en eller flere tørkemetoder hvis kvalitetskravene varierer. Noen deler av nettet kan trenge en bedre kvalitet enn andre, og hvis man kan klare seg med et trykkduggpunkt på +2º C på største delen av rørnettet – og dette lar seg gjøre på en praktisk fornuftig måte – kan det bety vesentlige besparelser på driftsutgiftene. Dette gjelder både investeringskostnader, energikostnader og service- og vedlikeholdskostnader.

Kjøletørkere (+2ºC)

Kjøletørken virker i praksis som et kjøleskap. Trykkluften kjøles ned ved hjelp av et lukket kjølesystem. Systemet består blant annet av en kjølekompressor, varmeveksler, arbeidsmedium, “hot gas bypass”-ventil for varmgass, kondensator, osv.

Når trykkluften er kjølt ned til +2º C, skilles vannet ut og restinnholdet av vann vil være 5,56 g/m³. Trykkluften varmes så opp igjen før den forlater kjøletørkeren. Det betyr også at rørnettet må nå en nedre temperatur på cirka +2º C før trykkluften kondenserer.

Det er viktig at kjøletørkeren er konstruert slik at den har en stabil temperatur. Dette oppnås best ved at kjølekompressor går kontinuerlig og at kjølekretsen styres ved hjelp av en “hot gas bypass”-ventil.

Det er også av stor betydning at kjøletørkeren er konstruert slik at vannet dreneres på det kaldeste og laveste punktet, at filtreringen og vannutskilling skjer like godt uansett forbruk, og at trykkfallet over tørken er minimalt. Bruk av kjøletørker er en driftøkonomisk rimelig måte å tørke luften på, hvis man kan klare seg med et duggpunkt på +2º C.

Adsorpsjonstørkere (normalt duggpunkt -20º C til -70º C)

Adsorpsjonstørkene består av to tørketårn som er fylt med et tørkestoff med stor overflate (mange porer). Det finnes flere typer tørkemiddel med noe forskjellige egenskaper med hensyn til energibehov for å fjerne fuktigheten til et visst nivå og hvilken effekt som trengs for regenerering.

Når den mettede trykkluften passerer overflaten på tørkemiddelet, vil dette adsorbere eller binde vanndampen til seg. Etter hvert som overflateporene mettes med vanndamp, omdannes dette til vann i flytende form. Når konsentrasjonen av vann i tørkemiddelets porer er lik vanninnholdet i trykkluften, er tørkemiddelet mettet og ikke i stand til å motta mer vann før det er regenerert.

Kun ett tårn brukes til å tørke trykkluften. Mens det ene tårnet brukes til å tørke ut trykkluften,  regenereres det andre tårnet slik at det er klart for bruk. På tørkerne er det en fuktighetssensor som varsler når det skal veksles mellom tårnene.

Regenereringsprosessen skjer ved at det tilføres en luftstrøm som kan kombineres med varme gjennom det tørketårnet som ikke arbeider.

Med en kaldgenerert tørker vil cirka 10-15 prosent av trykkluftkapasiteten brukes til regenereringsprosessen. Når det benyttes en varmgenerert tørker, vil regenereringforbruket kunne være helt ned til 0 prosent. Varmen tilføres enten ved hjelp av varmeelementer inne i tørkeren eller ved at omgivelsesluften varmes opp med varmeelementer eller varme fra kompressoren.

Membrantørkere (-20º C til -70º C)

Denne tørkemetoden egner seg svært godt til tørking av mindre luftmengder med høyt krav til duggpunkt. Prinsippet er at trykkluften passerer flere tynne membraner som har den egenskapen at vannmolekylene vil slippe ut av små hull i membrantrådenes sider og forsvinne i atmosfæren.

Tørkeren kan monteres rett på rørsystemet og det kreves ingen strøm eller annen rørforbindelse. Regenereingsforbruket er 14-20 prosent av tilført trykkluft. Det er ingen direkte vedlikeholdskostnader, bortsett fra bytte av forfilterelement.

*****

I del 4 av vår 4-artiklers serie fagartikler om trykkluft skal vi se på trykkluft og ENØK. 

 

Les også:

Del 1: Litt om alt du trenger å vite om trykkluft

Del 2: Ulike kompressortyper og deres fordeler og ulemper

Ulike kompressortyper og deres fordeler og ulemper

Hva slags kompressortyper finnes? Hvilke fordeler og ulemper er det med de ulike typene? I vår andre av fire fagartikler om trykkluft får du råd og veiledning om hvordan du velger riktig kompressor til din bedrift.

De forskjellige kompressortypene har sine fordeler og ulemper. Og i enkelte tilfeller kan valget av teknisk løsning være utfordrende.

Denne artikkelen vil i hovedsak ta for seg de vanligste elektrisk drevne industrikompressorene; stempelkompressorer, lamellkompressorer og skruekompressorer.

For å finne riktig kompressor med riktig trykk og kapasitet til en gitt installasjon er det mange faktorer som må vurderes. For eksempel:

Maksimumsforbruk, minimumsforbruk og hovedforbruk av trykkluft:

Dersom det er store variasjoner i trykkluftforbruket, hvordan kan man best ivareta styring for en økonomisk drift? Bør man velge én stor kompressor, flere kompressorer med forskjellig størrelse med styring som velger den mest økonomiske, eller frekvensstyrt kompressor?

Omgivelsesforholdene: temperatur, fuktighet og omgivelsestrykk:

  • Høy inntakstemperatur vil redusere kompressorens effektivitet. Det samme vil gjelde lavt omgivelsestrykk. Dette er avhengig av høyde over havet, eller undertrykk i omgivelsene
  • Høy omgivelsestemperatur kan redusere utnyttelsen av elektromotoren.
  • Hvilke kjølemetoder er tilgjengelige? Vann eller luft? Er det mulighet for gjenbruk av varmen?
  • Miljøfaktorer som støy og vibrasjon. Trengs det ekstra fundamentering?
  • Hva med servicetilgjengelighet? Ønsker man å benytte eget personell eller leverandørens serviceteknikere? Hvilken sikkerhet ønsker man? Hvor lang stans kan tåles?

Med disse aspektene i mente, kan vi se på hvilke hovedkategorier av kompressorer som finnes:

Dynamiske kompressorer: er roterende maskiner som akselererer luften gjennom elementet. Bevegelsesenergien omformes til trykk. Det vi kjenner best innen denne kategorien er turbokompressorer, som i dag oftest blir benyttet som basismaskin ved stort forbruk og der det er flere kompressorer som jobber sammen.

Fortrengningskompressorer: er kompressorer hvor et volum av luft presses sammen i et kammer til mindre volum og derved høyere trykk. Med andre ord omfatter denne kategorien de fleste kompressorer som benyttes i industrien i dag.

Stempelkompressorer: er en type fortrengerkompressor som nesten er en saga blott i industrien i dag, samtidig som flere og flere har en hjemme i garasjen til småreparasjoner. Som industrikompressor blir stempelkompressoren benyttet hvis det er behov for trykk høyere enn 13 -15 bar (for eksempel påfylling av pusteluftflasker på 200-300 bar), noe prosessindustri på 20 -40 bar, tester og laboratorier med forskjellig trykkbehov.

Fordeler med stempelkompressorer er at de ofte er rimelig i innkjøp, spesielt de til hobbybruk, samt at de benyttes ved høyere trykk. Ulemper med stempelkompressorer er at de har ganske høyt støynivå, egner seg ikke for kontinuerlig drift, har høy lufttemperatur på avgitt luft, samt ofte har høyere vibrasjon og forurensning i form av olje og partikler sammenliknet med skrue- og lamellkompressorer.

Lamellkompressorer: har en enkel mekanisk design hvor rotor og lameller er de bevegelige delene. Rotoren er montert eksentrisk i huset, og luften suges inn der det er stort volum og presses ut der det er liten klaring. Lamellkompressorene leveres både som oljesmurte modeller og tørtløpende modeller. I en oljesmurt modell kjøler, smører og tetter oljen. Kompressoren trenger derfor et separatorelement for å skille olje og luft igjen før “ren” luft slippes ut på nettet. I tørtløpende modeller er lamellene laget i et selvsmørende materiale som for eksempel karbon.

Skruekompressorer: har en lang historie og har vært i bruk siden 1878. Den mest vanlige skruekompressoren brukt i industrien, har en oljesmurt skrue som består av et hus med en han-rotor og en hun-rotor. Dette er den desidert mest utbredte løsningen for de fleste industribedrifter.

Komprimeringen skjer ved at luft suges inn mellom to rotorer eller skruer, samtidig som det sprøytes olje inn der skruene roterer rundt hverandre i et flettemønster. Ved rotasjon blir kammeret mellom rotorene mindre, og trykket øker samtidig som volumet reduseres. Oljen tetter mellom rotorene selv om ingen flater berører hverandre. Oljefilmens tetningseffekt fører til høyere virkningsgrad også ved lavere hastigheter. Oljen i en oljesmurt skruekompressor vil også kjøle skrueenheten ved komprimering, og virkningsgraden vil derfor være bedre også ved lavere temperatur.

I tillegg til oljekjølte/-smurte skruekompressorer finnes det vannkjølte kompressorer hvor vann sprøytes inn i rotorene for å kjøle, og tørtløpende skruekompressorer hvor en mellomkjøler benyttes for å kjøle ned luften mellom trinnene hvis det ønskes et arbeidstrykk på mer enn 4 -5 bar.

Men, som nevnt, er det oljekjølte ett-trinns skruekompressorer som blir desidert mest benyttet. Det er mange årsaker til dette, men de viktigste er at skruekompressorer tåler kontinuerlig drift, har høyere virkningsgrad, har færre bevegelige deler (som betyr mindre service- og vedlikeholdskostnader), samt at den gir mer luft til lavere energikostnader. Totalt sett betyr dette at skruekompressoren har lengre levetid og at man sparer mer penger over tid med denne kompressortypen.

I del 3 av vår 4-artiklers serie fagartikler om trykkluft skal vi se på luftkvalitet og etterbehandling. Denne artikkelen kommer i uke 26.

Litt om alt du trenger å vite om trykkluft

Hva er det mest grunnleggende du som innkjøper og bruker trenger å vite om trykkluftutstyr? Få noen av svarene her, i den første av fire fagartikler om trykkluft.

Trykkluft brukes i dag i så å si all mekanisk industri, prosessindustri, i fiskeoppdrett, næringsmiddelindustri, luftmotorer og verktøy, pakking, roboter, tannlegeutstyr, anleggsdrift, med mer.

Det er en utbredt oppfatning at produksjon av trykkluft er ressurskrevende og dyrt. Kun 12-15 prosent av tilført effekt blir til trykkluft, resten avgis som varme. Nessco sin erfaring er at ved å praktisere energiøkonomisering (Enøk), det vil si å utnytte all tilstedeværende energi fullt ut, er trykkluft en miljømessig, driftsmessig og økonomisk sett meget konkurransedyktig ressurs som stadig får nye anvendelsesområder. Trykkluft er unikt når det gjelder fleksibilitet, renhet og sikkerhet.

Fagområdet trykkluftteknikk er meget omfattende og det griper også inn i flere tilgrensende fagområder som stiller krav til hverandre. Det er derfor mange hensyn å ta for å få til en vellykket og ikke minst økonomisk installasjon – ikke bare energiøkonomisk, men også med tanke på de totale levetidskostnadene. I tillegg skal de ansattes helse, miljø og sikkerhet ivaretas. En seriøs trykkluftleverandør må også ha kunnskap om lover og forskriver fra norske myndigheter, EØS/EU osv.

Dårlig trykkluftkvalitet fører til driftsforstyrrelser, høye vedlikeholdsutgifter, større slitasje på produksjonsutstyr osv. For god trykkluftkvalitet, dvs. produksjon av trykkluft med bedre kvalitet enn det som er påkrevet, fører til høyere investeringer og driftskostnader.

Enhver moderne og seriøs kompressorleverandør vil forsøke å levere et anlegg der det er tatt hensyn til mest økonomisk og sikker drift for kunden. Leverandøren må også ha tilstrekkelig kjennskap til hva kunden setter av krav til trykkluftkvalitet og forbruk.

Med hensyn til trykkluftkvalitet og forbruk, brukes det tall og beregninger tilgjengelig fra leverandører og maskinprodusenter for å planlegge et trykkluftanlegg, men det er ofte et visst gap mellom teori og praksis på dette området. I tillegg kommer faktorer som trykkfall, lekkasjer og stadig nye, større eller mindre forbrukere som blir tilsluttet anlegget og til slutt – men ikke minst – samkjøringsfaktoren. Det er derfor viktig at trykkluftleverandøren har kunnskaper både om teori og praksis på området.

Energigjenvinning er nok likevel det området det tradisjonelt er blitt tatt minst hensyn til, til tross for at investeringene vanligvis er store i forhold til gevinsten. Forutsetningen er selvfølgelig at energien man tar ut, lar seg nyttiggjøre enten i form av varm luft eller varmt vann. Vår erfaring er noen enkle utbedringer på trykkluftanlegget kan føre til meget store økonomiske besparelser for en bedrift. I tillegg kommer en stor miljøgevinst i form av mindre energiforbruk totalt.

Vil du ha mere info eller trenger du trykkluft. Kontakt oss gjerne.

Vi i Nessco kommer til å publisere mer nyttig, trykkluftrelatert informasjon i løpet av de neste ukene. Watch this trykkluft-space!

Bli kjent med oss!

Ut over sommeren kan du bli bedre kjent med oss som jobber i Nessco.

Denne gangen kan du bli bedre kjent med vår Produktansvarlig for lavtrykk Pål Gjerde, som er levende engasjert i trykkluft og alt det kan brukes til.

“Det som er så moro med på jobbe med luft er at så å si alle som produserer noe benytter det, det være seg i form av over eller undertrykk/vakuum. Det betyr igjen at vi kommer borti veldig mange bransjer og mennesker rundt omkring i landet vårt, og det er hyggelig.”

I tillegg til kundekontakten setter han pris på å jobbe med kvalitetsprodukter sammen med folk som gir det lille ekstra for kunden, for her er Nessco unike.

“Jobben maskinene gjør er naturligvis det som teller til slutt og det finnes mange gode varianter rundt omkring, men når den leveres av Nessco så vet man at bak teknikken er det engasjerte, interesserte, flinke, stå-på-villige mennesker i alle ledd. Vi vil at kunden skal få noe som fungerer, som de har nytte av og når det kommer utfordringer så gjør vi det vi kan for å få løst problemstillingen.”

Pål har vært i Nessco i mer enn 15 år til sammen, og valgte å komme tilbake til Nessco etter en tid i et annet selskap. Det har han ikke angret på.

“Vi ser ofte at folk som av en eller annen grunn har sluttet for å prøve nye jobber, kommer tilbake. Jeg har selv en slik historie. Å komme tilbake og kjenne pulsen her i Nessco, med de engasjerte folkene og ikke minst kundene ble noe spesielt.
Å jobbe med luft gir mange utfordringer i form av teknikk, det spesielle i motsetning til vann er at den lar seg komprimere, det betyr igjen mange varianter av problemstillinger som kundene deler med oss. Og den vinklingen er motoren som driver min hverdag; nye løsninger, beregninger og bruksområder. Vi vet alle at det er smart å holde kroppen i fysisk aktivitet, dette er «fysisk» aktivitet for hjernen. Jeg skal bli 100 år.”
 

Kontakt Pål: pgjerde@nessco.no

 

 

Bli bedre kjent med vår ettermarkedsrådgiver Geir Haugness!

De fleste av våre ettermarkedskunder kjenner godt til Geir Haugness. Han begynte første gang i Nessco i 2004 og har tilsammen jobbet i bedriften i over 13 år. Geir er en etterspurt rådgiver som brenner for å ta godt vare på kundene.

“Kundene våre er helt avhengig av trykkluften, stopper den så stopper bedriften og det vet både vi og kunden. Når de har oss så får de den tryggheten de ønsker, med kvalitetsprodukter og driftssikkerhet,” forteller Geir.

Han stiller alltid opp for å gi kundene den tryggheten de trenger og er stolt av å levere kvalitet.

“Det viktigste for meg i møtet med kundene er å bistå dem på en slik måte at de føler at vi virkelig tar vare på dem og leverer det de ønsker. Mitt ansvar nå er å levere ettermarkedsvarer samt tegne serviceavtaler for at alt skal være i orden og at kunden skal oppleve god driftssikkerhet på trykkluft, blås eller vakuum anlegget sitt.”

Kontakt Geir: ghaugness@nessco.no

 

Bli bedre kjent med Distriktsansvarlig Torbjørn! Et velkjent og kjært fjes for mange av våre kunder på Vestlandet.

Han setter veldig pris på kundekontakten og arbeidsmiljøet i Nessco:

“Jeg stortrives i jobben som gir meg mange kundespesifikke oppgaver, det er er gøy å løse. Jeg har mange flotte kollegaer som jeg samarbeider godt med på tvers av avdelingene.”

Torbjørn er spesielt stolt av å levere produkter og servicekonseptet Nessco tilbyr til sine kunder:

“Med trykkluft fra Nessco får kunden de beste, mest energieffektive og driftssikre trykkluftanleggene på markedet. Nessco representerer noen av verdens ledende produsenter av kompressorer og etterbehandlingsutstyr som gir oss fortrinn i forhold til å bare ha en leverandør. Nessco har også Norges beste servicekonsept.”

De som kjenner Torbjørn vet at han brenner for kvalitet:

“Å ha det beste utstyret, og å produsere og presentere gode tilbud er så viktig. Kundene forstår at vi kjører kvalitet hele veien fra tilbudsskriving til levering av utstyr!”

Torbjørn er distriktsansvarlig i fylkene Rogaland, Vestland (tidligere Hordaland og Sogn og Fjordane) Møre og Romsdal opp til Ålesund.
Kontakt Torbjørn Vindenes: tvindenes@nessco.no

Finn flere distriktsansvarlige og alle oss andre som jobber i Nessco her: www.nessco.no/kontakt

ScaleAQ inngår rammeavtale med Nessco

ScaleAQ inngår rammeavtale med Nessco

16. mars 2020 – Havbrukkonsernet ScaleAQ har tildelt en rammeavtale til Nessco AS, som blir konsernets leverandør av blåsemaskiner og kompressorer i deres systemer for akvakulturformål til havs og på land.

ScaleAQ, som er resultatet av den nylig sammenslåingen av Steinsvik, Aqualine og AquaOptima, er en verdensledende leverandør av teknologi og tjenester til akvakulturnæringen.

Under avtalen skal Nessco blant annet levere blåsemaskiner til ScaleAQs fôringssystemer, kompressorsystemer for oksygentilsetning i merder, samt kompressorinstallasjoner for arbeidsluft om bord i fôrflåter og til dødfiskhåndtering.

–.De to viktigste parametrene for ScaleAQ er oppetid og levetid på deres leveranser, ettersom stans av fôring betyr tapte inntekter for både service- og oppdrettselskap. At ScaleAQ, som er en av de mest sentrale aktørene i norsk havbruksnæring, velger våre produkter ser vi på som et kvalitetsstempel, sier Christian Ness, administrerende direktør i Nessco.

Rammeavtalen inkluderer også samarbeid på service og vedlikehold av utstyr på alle installasjoner over hele landet, som Nessco vil følge opp gjennom sitt landsdekkende nettverk av serviceteknikere.

Nessco har tidligere vært leverandør til Steinsviks prosjekter, men det er første gang samarbeidet formaliseres gjennom en rammeavtale.

ScaleAQ søker å skape vekst innen havbruksnæringen ved å levere digital teknologi, engineering, infrastruktur og tjenester globalt på en pålitelig, bærekraftig og innovativ måte. Selskapet velger underleverandører som klarer å oppfylle deres strenge kvalitetskrav. Samarbeidet på service og vedlikehold har også vært en viktig vurdering for Scale AQ, da et enda større serviceapparat vil gi en merverdi for selskapets kunder.

– Blåsemaskinene vi leverer er en viktig del i fôringsprosessen, hvor de bidrar til at pellets transporteres fra flåten og ut til merdene. Systemene våre er kapable til å transportere  opp til 72 kg/minutt per fôringslinje , med svært lavt energiforbruk og tilsvarende lave vedlikeholdsbehov. Sånn sett er vi en god match for forretningsmodellen til ScaleAQ, sier Magnus Anderssen, teknisk sjef i Nessco.

Nessco er Norges største totalleverandør av kompressorer, vakuumpumper, blåsemaskiner og tilhørende servicetjenester. Til opprettsnæringen leverer selskapet vakuumpumper til produksjon av fiskefôr, kompressorer, vakuumpumper og blåsemaskiner til fôringsanlegg, sidekanalblåsere til settefiskanlegg, vakuum- og kompressorløsninger til produksjonsanlegg for fisk og  kompressorer til bruk ved algebekjempelse.

Nessco er et landsdekkende selskap med flere salgskontorer samt en rekke servicelokasjoner langs hele norgeskysten.

 


For ytterligere medieinformasjon, vennligst kontakt:

Endre Aaberg Johansen, Corporate Communications AS, tel: +47 41 61 06 05, epost: endre.johansen@corpcom.no

Nytt utseende og bedre rustet støykasse til lobeblåsere

Utseende på våre støykasser til lobeblåsere er endret fra galvaniserte plater til pulverlakkert utgave.
Den nye versjonen kommer i hvit utførelse med unntak av toppdekselet i front som fortsatt er i blått.

Fordelen med pulverlakkert overflate er at denne er mer bestandig mot slitasje, korrosjon, kjemikalier eller påvirkning av vær – om maskinen plasseres utendørs.

Dette er blåsere som blant annet blir brukt i akvabransjen, vann og avløp, industriell bransje m.m.

 

×
Any questions?