I og med at vi lever i et land med lang kystlinje så er det Norske folk opptatt av å kunne være på sjøen. Så er det slik at når vinteren kommer så er det ikke alle som kan plassere båten sin på land, noen må også oppbevare den langs en brygge. Vinteren med sine kuldegrader vil da kunne fryse vannet – og det er ikke alltid så greit for båten. Det er derfor utviklet et system for omrøring så ising ikke oppstår, vi kaller det bobleanlegg.
Bobleanlegg skapes ved at vi fører en rørgate ut langs bryggen eller under vann langs bunn. I dette røret så borres det med jevne mellomrom hull. På starten av gaten plasseres det en blåsemaskin som tilfører luft i riktig mengde. Luften vil da fordele seg utover hullene og lage bobler i vannet. Boblene skaper omrøring og det trekker varmere vann opp mot overflaten som igjen hindrer sjøen i å fryse. De båtplassene som er utsatt for veldig lave minusgrader må sette opp anlegget med rørgater langs bunn så omrøringen starter fra et lavere nivå.
Om vi leder luften ut langs en brygge så er dette mest hensiktsmessig. Hovedrøret ligger alltid i friluft så ved stans så vil ikke vannet kunne trenge inn. Ved hver båtplass så legges det utstikkere fra hovedrøret, disse føres ned under vannspeilet. Når systemet stopper og startes igjen vil kun nedstikkene sammen med rørfriksjonen gi motstand.
Om vi leder luften ut langs bunn så vil vi få røret fylt med vann ved stans. Det kan gi noen utfordringer for blåsemaskinen ved neste oppstart. Vann i rør går sakte, kanskje 2-3 meter i sekundet, luften fra blåseren har en mye større hastighet. Det betyr at trykket vil gå til værs – og du må benytte en kompressor som kanskje må tåle 7,5 bars trykk. Vi ønsker ikke å benytte en slik maskin da det kreves mange kilowatt for å klemme sammen luft. En annen sak er at under drift så vil ikke trykket trenge å være så høyt (vannet er borte) og da forbrukes det mye kraft til ingen nytte (kompressoren trenger rundt 5 bar for å fungere). Vanndybden i et anlegg der gaten ledes langs bunn er normalt ikke stor, mest sannsynlig rundt 5-6 meter. Dette blir 5-600 mbar trykkfall for blåseren. I tillegg så kommer friksjonen i rørgaten. Oppstartfasen vil likevel være en utfordring. En metode kan være å sette på en avluftingsventil ved blåseren, denne styres så en del av luften blåseren produserer slippes ut til friluft samtidig som at vannet presses ut av røret. Nå alt vannet er ute stenges ventilen og anlegget fungerer som ønsket.
Hvor langt det skal være mellom nedstikk / hull i slange og hvor stort hullet skal være er et lite regnestykke. Vi ønsker at luften som kommer ut akkurat dekker området til neste hull samtidig som at det er riktig mengde. For mye luft er sløsing og for lite vil ikke virke. Vi må også tenke på hvordan luften fordeler seg utover rørgaten. Luft går alltid den letteste veien, om vi har et rør som er langt så vil de nærmeste hullene levere luft mens de lengst ut ikke vil gjøre det. Vår tanke da er at utformingen av anlegget bør lages i en sirkel. Dvs luften må få to veier å gå så trykket fordeler seg. En annen sak er at i sjøen så gror det, det betyr at hull fort kan tette seg om anlegget står stille. Det bør derfor kjøres med jevne mellomrom utenfor sesong – så det er i topp stand når neste kuldeperiode starter.
Ved beregning av trykkfall så må samlestokk til splitt - der gaten deler seg i to, være stor nok til å holde hastigheten og trykkfallet på et lavt nivå. Ved delingspunkt så vil i teorien luftmengden halveres så da kan man gå ned ett hakk i rørdimensjon. Nøyaktige størrelser avgjøres mot mengde beregnet luft. Utstikkerne til hver båtplass kan f. eks benytte 1" slange. Slangen tettes i enden samtidig som det borres et passende hull.
PE rør er det vanligste å benytte før vi kommer til utstikkerne.
Det totale trykkfallet beregnes fra summen av rørgate pluss løftehøyde i vann. Er det et kaianlegg så vil lengden under vann være liten. Er det et sjøanlegg så får vi løftehøyden i vannet pluss rørgate. I tillegg litt ekstra trykk som trengs ved tømming av væske før start.
Sidekanalsblåseren er en type maskin som hyppigst benyttes i slike anlegg. Den har ikke olje, tar liten plass og greier i utgangspunktet å levere nok luft. Legges rørgaten på bunn kan det hende at vi må over til klopumpe - som kan jobbe mot et større trykk. Viktig at pumper får stå under tak så de ikke utsettes for vær og vind. Har maskinen olje i seg så bør rommet den plasseres i ha temperatur over 0 0 C. Sidekanalsblåser kan dusjes med olje på innsuget før den stoppes etter endt sesong (la den gå en liten stund). Dette hindrer løpehjulet i å ruste fast.